Dag 3: Oppdagelsesferd og barer i Berlin

Vi ble vekket kl 11 av at vaskedama ville inn å fikse rommet vårt. Jeg skrek «We’re busy» i halvsøvne før jeg svimte av igjen. En stund senere banket de på for andre gang. Da ropte Karl at de skulle stikke. Vi sovnet igjen. Tredje gangen de banket på døren ga vi opp, og sto endelig opp. Men de fikk fortsatt ikke komme inn. Stakkar vaskedamene som hadde så lyst å vaske rommet vårt..

Første stopp i dag ble frokost på en liten Café som het Glutanada. Det var en glutenfri restaurant som vil si at jeg kunne spise alt der inne. Det føltes veldig befriende. Jeg endte opp med å bestille et smørbrød med Mozzarella og skinke. Det var kjempegodt og jeg ble ordentlig mett.

Tror Karl også likte maten!

Herfra gikk turen videre til Museum Øya. Jeg hadde lyst å besøke minst ett museum mens jeg var i Berlin, og på denne øya var det minst fire av dem. Første stedet vi dro til var den store katedralen. Vi fikk omvisning på innsiden, og jeg fikk lært mye lokalhistorie. Det gikk litt verre for Karl fordi han omviseren snakket på tysk, og Karl fikk nok ikke med seg halvparten en gang. Men jeg oversatte det viktigste for han. På toppen av katedralen kunne man se utover mesteparten av byen. Det eneste jeg la merke til som var høyere enn oss var TV tårnet. Vi fikk tatt noen fine bilder her oppe, og også filmet litt.

Han omviseren sa at orgelet i kirka består av tilsammen 7269 rør. Det er ganske imponerende.
Utsikten fra toppen av Berliner Dom. Rett nedenfor ligger parken som vi satt og slappet av i en stund tidligere og til høyre for den ligger Altes Museum som blir vårt neste stopp.

Etter kirka satt vi oss utenfor og slappet av på gresset litt. Jeg var i dårlig form. Det var alt for varmt, jeg var kvalm og svimmel og jeg var sliten etter å allerede ha gått mye i dag. Døgnrytmen min var heller ikke på plass enda og jeg følte egentlig bare for å gå hjem og legge meg. Heldigvis var jeg sta, og ville gjerne få mest mulig ut av dagen. Jeg tvang meg selv til å gå videre og vi endte omsider opp på Altes Museum, eller Gamle Museet som det ville het på norsk. Dette var en utstilling av gamle Hellas og Roma. Grunnen til at jeg ville se akkurat dette var fordi jeg gjorde en gang en stor oppgave på skolen om temaet, og endte faktisk opp med å synes det var ganske spennende. Karl hadde ikke så mye formening om hvor vi dro annet enn at han ville se gamle ting. Ønske oppfylt.

Det var litt kult å se statue av Zeus, siden det var jo han jeg oppkalte tidligere fisken min etter. Jeg fant også en statue av Apollon, som var navnet til valpen min.
Dette er Altes Museum fra utsiden.

Etter museet satt vi utenfor en stund og hvilte. Jeg hadde lyst å bare legge meg ned å dø. Kvalmen ble hele tiden verre, og beina mine gjorde nå enda mer vondt enn tidligere. Men ikke tale om vi skulle gi opp! Vi fortsatte turen videre mot TV tårnet. Hele veien dit byttet jeg på å gå på hælene og på tærne. Jeg var usikker på hvilken som gjorde mest vondt. Heldigvis var det ikke langt og vi kom oss frem til slutt. Vi gikk til inngangen for å kjøpe billett. Her fikk vi vite at neste omvisning ikke var før om 1 time! Dette hadde vi ikke tid til, for vi hadde en stram timeplan og skulle rekke noe annet senere. Vi måtte dessverre fjerne TV tårnet fra listen vår..

TV tårnet sett nedenifra. Ble faktisk litt svimmel av bare å kikke på det.

Da vi kom tilbake til hotellet kledde vi raskt på oss party outfiten før vi tok t-banen opp til Old CCCP Bar. Dette var første stopp på noe som het en Bar Crawl. Det vil si at man betaler en viss sum penger for å gå sammen med en gjeng fra bar til bar. Dette endte opp med å være noe av det gøyeste på hele turen. Guidene våres var to jenter i slutten av 20 årene. De var veldig morsomme og veldig flinke til å holde styr på alle sammen. Vi endte opp med å bli over 50 folk, så jeg synes de gjorde en imponerende jobb. Vi ble splittet opp i to grupper for å unngå å overfylle de mindre barene vi skulle til. Vi fikk også utdelt shots på hvert nye sted. Jeg fikk smake mye rart. Første baren var den kjedeligste etter min mening, men det ble stadig bedre. Neste bar var en livemusic bar som het Toast Hawaii. Til tross for det rare navnet fikk jeg inntrykk av at det var en slags litt mørk emo bar. Det var likevel veldig god stemning der.

Neste baren vi dro til het Druide Absinth & Cocktailbar. Her serverte de shots opp til 90 prosent. Tror den mildeste var 50 prosent! Jeg turte ikke kjøpe noen ting her siden jeg fortsatt var litt kvalm fra tidligere i dag, og ønsket å ta det med ro med alkoholen.

Skulle ønske jeg hadde tatt flere bilder denne kvelden. Det eneste jeg har er noen få blurry snapchat bilder..

Heretter havnet vi på The Castle Berlin Friedrichshain. Ikke spør hvorfor barene har så sykt lange navn her. Jeg lurer også. Kanskje alle de korte navnene allerede er tatt. Men anyways, Castle var faktisk favorittbaren min. Folka som jobbet der var sykt hyggelige også møtte vi også en koselig mann med en hund der. Han hadde tydeligvis akkurat flyttet til Berlin fra Florida og tatt med seg hunden sin. Han fortalte at de var veldig hundevennlige i Berlin og at han alltid pleide å ta med hunden sin overalt inkludert barer. Jeg syns det var veldig kult å høre, og fortalte han også om Bella. Før vi dro videre sa han at han gleder seg til å møte meg neste gang i Berlin sammen med Bella haha.

Fra t-bane til t-bane

Siste stedet vi dro til var ikke en bar men en nattklubb. Den het Cassiopeia. Denne baren hadde et mer underground punk preg over seg, men var fortsatt veldig gøy. De spilte for det meste techno musikk også hadde de to tv-er hvor de kjørte Mario 64 tror jeg og Mario Kart. Karl og meg endte opp med å sitte og spille for det meste. Men vi møtte faktisk noen folk på denne måte, fordi flere kom bort og ville være med. Mot slutten av kvelden møtte vi tre gutter fra Finland. Vi endte opp med å gå med dem når vi forlot baren. Jeg vet ikke helt hva målet vårt var eller hvor vi skulle siden alle var ganske fulle, men vi endte i hvert fall plutselig opp ved Berlinmuren. Her tok vi noen bilder før vi til slutt løste oss opp og Karl og meg gikk tilbake til hotellet. Vi var hjemme i halv 5 tiden på natta.

Lina Mathilde

Dag 2: Ankommer Berlin

Vi tok oss god tid på morgenen da vi våknet på hotellet i Vejle, Danmark. Vi hadde en lang biltur foran oss i dag, og jeg ønsket at vi begge skulle være så opplagt som mulig når vi skulle ut på motorveien. Derfor kom vi oss ikke av gårde før kl 11.

Helt sykt så mange insekter som krasjet i frontruta vår. Gikk ikke en gang an å vaske bort blodet med vindusviskeren. Heldigvis forsvant de da vi kom hjem til Norge og det begynte å regne.

Dessverre fungerte ikke planen min. Jeg var kjempe trøtt, og følte konstant at jeg skulle sovne bak rattet. Hjemme i Norge hadde jeg nemlig hatt en veldig skrudd døgnrytme noe som gjorde det vanskelig for meg å sove på natten og være våken på dagen. Synd jeg ikke tenkte på dette noen dager før reisen. Dette er andre dagen på tur, og frem til nå har jeg vært i halvsøvne mesteparten av den.

Brandenburg Gate

Vi kom oss likevel omsider frem til Berlin. Rett før vi kom inn til byen stoppet jeg på en parkeringsplass hvor Karl tok over rattet. Jeg synes det er litt skummelt å kjøre i byer, så den jobben fikk han ta. Vi kom oss trygt frem til hotellgarasjen.

Denne gangen hadde vi et litt mindre rom enn det forrige, men jeg var ærlig mer fornøyd med dette. Her hadde vi fri minibar pluss at resepsjonen var veldig hyggelig.

Det første jeg oppdaget da jeg kom til Berlin var varmen. Jeg fikk helt sjokk da jeg gikk ut av bilen. Jeg kikket meg rundt for å se om det sto en varmepumpe eller lignende i nærheten. Jeg sto tross alt i skyggen, men det var så varmt at man skulle tro sola skinte direkte på meg. Det var visst nok 30 grader ute. Vi skjønte raskt at det var alt for varmt til å drive å traske rundt i byen, så det første jeg gjorde etter å ha sjekket inn på hotellrommet var å søke opp nærmeste strand. Og dit dro vi.

Solnedgangen fra brygga vi satt på ute ved stranden

Tilbake på hotellet kl 23 var temperaturen gått ned og vi kunne skifte over til mer «gå på byen» vennlige klær. Vi dro til en liten bar/restaurant som het Andy’s Diner & Bar hvor vi fikk servert hver vår alt for store porsjoner med Currywurst. Jeg satt alt for lenge og prøvde å spis opp alt, men da jeg slitt slutt følte jeg skulle kaste opp tenkte jeg det var på tide å hive inn håndkle. Vi dro videre.

Neste sted vi dro til var en liten bar rett ved hotellet vårt. Her satt vi egentlig bare og pratet. Selv om temperaturen hadde sunket i løpet av natten var det fortsatt veldig varmt ute. Luftfuktigheten lå visst nok på 70% og jeg kjente det var tungt å puste. Det kjentes rett og slett ut som om vi var i Syden. Så snart vi forlot baren begynte det brått å regne så vi småløp tilbake til hotellet.

Vi hadde Caipirinha og Blue Lagoon

Alt i alt en bra første dag i Berlin <3

Lina Mathilde

Dag 1: Vejle, Danmark

Vi dro hjemmefra kl 6 i dag tidlig. Fergen gikk kl 8 og vi ville ha god tid. Det endte opp med å være bra at vi planla litt ekstra tid for vi kom oss ikke av gårde før halv 7. Fergeturen var veldig kjedelig som vanlig. Jeg hadde med nettbrett, så vi satt og så en episode av Breaking Bad. Jeg prøvde også å sove litt, men jeg ble alt for paranoid av å tenke på at noen kunne stjele tingene mine mens jeg sov.

Her ser man reisen vår. Første stoppet et Kristiansand, neste er Hirtshals, etter det fylte vi drivstoff og kjøpte litt drikke på et eller annet sted, og siste stopp er Veije, hvor vi overnattet.

Da ferga ankom Hirtshals var vi raske med å komme oss av gårde. Jeg ville til hotellet så fort som mulig, og helst unngå noen pauser. Det ble derimot likevel en liten pause da vi stoppet for å fylle diesel. Jeg holdt i tillegg på å sovne bak rattet, så det endte med at Karl tok over herfra.

Fremme i Danmark begynte det å plask regne med en gang vi stoppet utenfor hotellet. Jeg slet litt med å finne inngangen, og da jeg endelig kom meg inn var jeg allerede klissvåt. Heldigvis fikk vi sjekket inn raskt, og jeg fikk dusjet og tatt på meg noen nye klær. Innen jeg var ferdig med å stelle meg var himmelen knallblå og sola skinte alt for varmt over byen.

Jeg tror kanskje vi hadde et av de fineste rommene på hotellet. Det lå i øverste etasje, helt i enden av gangen og var et hjørne rom. Vi hadde utsikt over hele byen herfra. Rommet var også ekstra stort og utstyrt med blant annet en liten sofakrok.

Jeg hadde håpet på at vi skulle få oppleve så mye som mulig av Danmark den korte dagen vi skulle være der, men både Karl og meg var sliten etter mange timer i bil, og det endte egentlig bare opp med at vi brukte dagen på å slappe av i sola og inne på hotellet. Vi rakk derimot å stikke innom en veldig koselig Tapas restaurant.

Jeg har drukket Pina Colada fra flaske før, men aldri fått det blandet som en drink før. Det var sykt godt!

Vi fikk forresten filmet mye på turen, og jeg tenkte å klippe sammen en liten minnesvideo når jeg får tid. Den kommer nok ganske sikkert også til å bli postet her på siden hvis den blir bra. Hvis Tyskland turen vår er noe interessant å følge med på så kommer jeg til å poste fra den hver dag fremover <3

En liten pause på vei hjem fra restauranten

En liten pause på vei hjem fra restauranten

Ha en fin dag videre!

Lina Mathilde

Tyskland i morgen!

I morgen tidlig reiser jeg til Tyskland for en uke med Karl. Vi skal ha en overnatting i Danmark først slik at vi slipper å kjøre 8 timer på en dag. Jeg har ikke vært så mye i Danmark utenom for å handle drikke eller for å bare kjøre gjennom så dette blir gøy! Dagen etter reiser vi til Berlin hvor vi skal overnatte i 2 netter. Jeg har skrevet ned en liste over ting jeg har lyst å gjøre, men ellers skal vi nok bare improvisere. Jeg vil i hvert fall få med meg Brandenburg gate og museum øya. Jeg håper også på å ta en tur på yen og oppleve nattklubbene i Berlin. Men litt usikker på hvor lett det er å slippe inn der haha. Jeg har hørt mye rart.

Når vi er ferdige i Berlin skal vi til Hannover å besøke familien min. Det er skytterfest i byen, og jeg tenkte å være med på det for første gang. Jeg gleder meg veldig. Bare synd jeg ikke kan så mye tysk lengre, for sist gang jeg var i Tyskland fikk jeg inntrykk av at ikke så mange der borte snakker engelsk. Men det skal nok gå fint.

Vi reiser hjem på mandag mest sannsynlig, men jeg har flex billetter til ferga, så hvis vi føler for å bli lengre så gjør vi det 🙂

Lina Mathilde

Båttur til Auesøya

På onsdag var jeg på båttur med mamma, Hedda, Karl og alle hundene. Vi kjørte bort til Auesøya hvor vi gikk i land, og utforsket området. Det var veldig fint der, og jeg tror alle koste seg. Det var ganske kaldt da, så vi måtte bytte på litt jakker for å holde varmen. Ikke alle hadde kledd seg like godt.

Her er gruppen vi gikk med. Bella og hundene likte å løpe i hælene på de foran.

Vi kom til et sted med masse påskeliljer som tydeligvis hadde blitt plantet der for mange år siden. Det var originalt blitt plantet rundt 25 arter, men nå var det uvisst hvor mange som var der der. Slik jeg forsto det så kunne de krysses, og derfor ble det litt vanskelig å se forskjell på de etter hvert.

Påske og pinseliljer
Bella <3

Vi gikk også oppå et stort fjell hvor vi hadde skikkelig fin utsikt utover øya. Men det var ganske slitsomt å gå opp dit. Jeg kjente det godt i det vonde beinet mitt for å si det sånn. Veien ned fra fjellet var det verste. Det stakk i både ankelen og leggen hver gang jeg måtte hoppe ned et sted. Følte meg litt som de gamle damene der som også gikk turen. Men jeg kom meg nå tilbake til båten.

Utsikten fra fjellet
Hedda og Mamma med Anton, Pixel, Cleo og Lykke.

Båtturen hjem var tortur. Solen hadde forsvunnet og det blåste mye ute på vannet. Jeg klarte å holde varmen på overkroppen med den gode vinterjakken min som jeg heldigvis tok med, men beina var verre. Vi satt alle sammen tett inntil hverandre på den ene benken i båten med flere tepper over oss for å holde varmen. Det funket til en viss grad. Hundene var også kalde, så de satt under teppene sammen med oss.

Solnedgangen da vi kom tilbake til havnen.

Lina Mathilde

Tur og burger

I dag var jeg og Karl en tur oppe på Binabben med Bella og Lykke. Vi stekte noen hamburgere før vi gikk hjemmefra og spiste dem som niste når vi kom til toppen. Jeg går ikke så mye tur for tiden, så det var deilig å få bevegd seg litt.

Stakkar Karl, må alltid være med på selfiene mine.

Etter å ha spist ferdig gikk vi ned til Kjellviga, en strand som ligger rett nedenfor. Der slappet vi egentlig bare av mens hundene lekte. Bella liker veldig godt å bade, så hun plasket rundt i vannet, mens Lykke løp rundt i gresset og koste seg.

Var rask til å finne meg sitteplass.
Haha aww Lykke som løper under broa.
En sliten Lykke som slapper av på fanget.

Da vi var ferdige på stranda måtte vi rett til Arendal for å hente en av av hundene som Hedda, søstera mi hadde kidnappet. Han hadde visst vært rampete så vi måtte komme å hente han hjem igjen. I tillegg går han med en sånn hundebleie som skal hindre at han tisser inne. Den hadde han tisset full, så det luktet godt i bilen hele veien hjem 🙂

Lina Mathilde

Hadebra bildene mine

Okay, så da jeg flyttet alt fra gamle bloggen min over hit tenkte jeg ikke på at det fortsatt var blogg.no som hostet alle bildene mine. Jeg flyttet alt av tekst over, men lastet aldri opp bildene på nytt siden jeg bare linket dem til gamle bloggen. Nå som den siden er lagt ned er jo også bildene mine slettet.. Jeg overlever siden jeg har backup av nesten alle bildene, men det kommer til å bli mange timer, eller kanskje til og med dagers arbeid å få lastet opp alt på nytt. Jeg husker jo ikke alle bildene utenat pluss at jeg har flere titusen bilder på pcen. Åhh jeg er så irritert.

Sorry måtte bare få ut litt frustrasjon. Hater deg blogg.no..

Lina Mathilde

Hvil i fred Fredrik

Nå begynner endelig akvariet mitt å se ut som et akvarium. Jeg har totalt 20 fisk nå og 3 forskjellige planter. Det ser seriøst kjempepent ut! Det føles ut som jeg er en gud for min egen lille verden. Jeg bestemmer når de får mat, når lyset skal slås av og på, hvilke vannverdier de skal ha også videre. Men i går var jeg visst en dårlig gud, fordi en av de stakkars fiskene døde. Jeg hadde nemlig 21 fisker totalt da jeg kom hjem fra dyrebutikken på onsdag. Jeg gruet meg mye til først natten fordi jeg vet at det er mye som kan gå galt når fisk skal flyttes til et nytt hjem. Likevel så alt bra ut neste morgen da jeg våknet. Men plutselig, bare dager senere begynte coryen min Fredrik å sjangle i akvariet. Han svømte dårlig og besvimte flere ganger. Yoda, en av de andre fiskene begynte å erte på ham, så jeg tok ham ut og plasserte han for seg selv i et litermål fra kjøkkenet. Dessverre tok det bare en liten time før han måtte bøte med livet.

Jeg ble ganske lei meg når jeg fortalte om ulykken til mamma, så hun muntret meg opp ved å lage en liten kiste til Fredrik hehe. Den består av en fyrstikkeske og en serviett. Jeg syns den var skikkelig søt egentlig!

Resten av fiskene ser heldigvis ut til å stortrives. De svømmer rundt og leker hele tiden. Spesielt de gamle coryene mine som jeg hadde fra før. Jeg kan gjerne lage en liten oversikt over fiskene mine her siden jeg sliter litt med å holde oversikt selv.

Kort fortalt så har alle fiskene jeg ikke kan se forskjell på det samme navnet. Jeg har 4 kampfisk som heter Zeus, Daenerys, Missandei, og Arielle, 3 cory hvor to heter Karl og en heter Fredrik (ikke den som døde), 10 tetra som alle heter Sushi og til slutt 3 siamesere som heter Yoda.

Dette er Zeus, han er den eneste hann kampfisken min blant 3 andre jenter.
Dette er en av hunn kampfiskene. Hun heter Arielle.
Missandei er ikke så glad i å bli tatt bilder av, men her ser du henne.
Og til slutt min favoritt blant kampfiskene, Daenerys.
Karl og adoptivsønnen Fredrik som ligger og slapper av. Disse to er av typen Corydoras Sterbai.
Han her heter Yoda og er én av tre Siamesiske Algeetere.

Skulle gjerne tatt et bilde av hele akvariet, men det får vente til jeg har kjøpt en bakgrunn til det. Akkurat nå står det en haug med alkohol bak, og det gjør seg ikke så veldig pent på bilder.

Huff klokken er 6 på morgenen og jeg har enda ikke sovet. God natt! Zzzz.

Lina Mathilde

Fest med skadet bein

Utrolig nok klarte jeg å halte meg av gårde på fest i går kveld med litt hjelp fra venner og familie. Foten min gjør veldig vondt etter ulykken, men jeg føler at jeg fortsatt klarer å ha det gøy og la meg distrahere, og derfor tenkte jeg det var greit å komme seg ut. Karl hjalp meg inn og ut av bilen, og var også krykken min opp og ned forskjellige trapper. Jeg kom meg heldigvis frem i godt behold.

Noen av folka fra festen litt senere da det endelig begynte å bli litt mer liv. Pleier å hjelpe når det dukker opp noen russ!

Det var helt ærlig litt rart i går fordi dette var jo bursdagsfesten til min tidligere bestevenn som flyttet til utlandet. Han var hjemme i Norge i anledning påskeferien tror jeg og skulle feire 20-årsdagen sin hos en annen kompis av oss i Arendal. Greia var at når jeg kom dit var det sykt rar stemning. Alle satt enten og kikket på mobilen eller så kikket de bare tomt ned i bakken. Bursdagsbarnet kom jo ikke bort og sa hei en gang, og jeg kunne jo ikke akkurat gå rundt og hilse på så mange på grunn av foten min. Det endte egentlig med at jeg satt på samme sted hele festen med Karl og energidrikken min. Heldigvis kom noen folk bort etter hvert. En av bestevenninnene mine, Sarah, var der så jeg fikk snakket litt med henne. Og en annen god kompis, Bendik kom også mye bort. Det var veldig koselig da.

Men plutselig i 2-tiden så stakk nesten alle, inkludert bursdagsbarnet, så da tenkte jeg og at det var like greit å dra. Litt morsomt at jeg slepte den vonde foten min etter meg til en bursdagsfest, for så å ikke få hilse på bursdagsbarnet en gang. Men jaja.

Karl og Bella ligger og slapper av ved siden av meg mens jeg skriver.

Ser frem til en god frokost nå. Håper Karl lager noe fint til meg *hint hint* 😉

Lina Mathilde

Hest er fortsatt best

Her ligger jeg i senga mi, med kraftige smerter i beinet, og lurer på om hest egentlig er best.

Jeg var ute og red på tur på Ugrantha, og med Hedda på Gerifaks. Vi red på en fin liten sti i skogen da uhellet plutselig skjedde. Jeg styrte Ugrantha litt ut på siden av stien for å slippe Hedda forbi. Vi sto der en liten stund og alt virket greit. Men plutselig gir bakken etter under Ugrantha og det går opp for meg at vi har falt ned i en myr. Ugrantha står plutselig med gjørme opp til hoftene og sparker og kaver for å komme seg opp. Jeg tenker raskt at det beste er å hoppe av for å gjøre det enklere for henne. Jeg lander i noe kratt ca halvannen meter unna henne. Dessverre følger hun etter. Hun kjemper hardt for å komme seg opp og i prosessen klarer hun å trampe på meg to steder. Ankelen og leggen. Jeg skriker i smerte og får panikk. Jeg ligger med fjeset ned og klarer ikke å se hva som skjer. Jeg er sikker på at hun skal falle oppå meg. Det hadde vært skikkelig ille. Ugrantha er tross alt ikke en liten hest. Heldigvis får hun fotfeste etterhvert litt lenger borte og klarer å komme seg opp.

Dette bildet er fra en annen ridetur jeg hadde forrige mandag. I forgrunnen ser du favoritthesten min Anton, og i bakgrunnen sitter Hedda på Gerifaks. Her fulgte vi faktisk også en tilfeldig sti og endte opp på villspor.

Jeg ligger fortsatt i krattet med store smerter og klarer ikke å bevege meg. Spesielt beinet mitt kjennes helt lammet ut. Ugrantha tenker visst «jeg er friiii» for der løper hun avgårde. Jeg blir bedt om å holde Gerifaks, mens Hedda løper etter lille rampejenta. Men ja, se for deg lille meg ligge og grine på bakken mens jeg samtidig klamrer meg til tøylen til Gerifaks. Det går jo ikke. Han river seg løs og traver stille etter resten av gjengen.

På dette tidspunktet ringer jeg mamma. Hun hjelper meg til å finne roen igjen og ber meg om å ringe eieren til Ugrantha. Etter å ha lagt på vurderer jeg å ringe, men tenker at jeg vil prøve å klare meg selv først. Jeg beveger sakte beinet mitt og finner ut at det sannsynligvis ikke er brukket. Jeg kaver meg opp på ett bein, og legger sakte vekt på det andre. Det gjør vondt, men det går. Jeg roper på Hedda som står lenger borte opp en bakke. Hun har klart å fange inn begge hestene. Jeg halter meg opp til henne, før jeg setter meg ned litt i gresset for å hvile. Jeg tar nervøst av meg skoen og ser for meg det verste. Jeg får av sokken og oppdager at ting ikke er så ille. Litt hud er skrapet bort og ankelen er blå. Ellers seg alt ut som det er på riktig plass.

Etter litt frem og tilbake klatrer jeg klønete opp på Ugrantha igjen og rir henne tilbake til stallen, mens Hedda tar en ekstra runde med Gerifaks. Jeg bruker en halv evighet på å sale av hesten. Beinet mitt blir verre og verre, og jeg klarer ikke lenger å legge vekt på det. Hvordan saler man egentlig av en hest mens man står på ett bein? Jeg aner ikke, men jeg fikk det nå i hvert fall til. Jeg pusset utstyret også. Jeg kunne jo ikke kjøre bil, så jeg kunne like gjerne gjøre meg nyttig frem til Hedda kom tilbake.

Snille Anton gutten <3 Han har faktisk kastet meg av han også, men jeg har tilgitt han!

Når hun endelig dukket opp, gjorde hun seg raskt ferdig i stallen før vi dro til legevakten. Jeg hoppet inn på ett bein og fikk forklart hva som hadde skjedd. Fikk høre av flere «trenger vel ikke spørre hva som har skjedd» mens de peker på ridebuksa mi. Er visst ikke første gang de får inn rideulykker der nei.

Etter hvert blir jeg tatt med videre til røntgen. Jeg måtte ligge i flere rare stillinger for at de skulle få tatt bilder fra alle vinkler. Det var ikke så digg med tanke på at jeg plutselig oppdaget smertene jeg hadde i hoften og lårene. Jeg hadde vært så opptatt av ankelen min at jeg ikke hadde lagt merke til resten av skadene. Dette var heldigvis kun snakk om blåmerker og hevelser da.

Angående leggen/ankelen min så gikk alt helt fint. Det ble bittelitt blodig etter hvert og det er veldig hovent, men annet enn det er det ingenting alvorlig. Det kjennes derimot likevel ikke så digg ut her jeg ligger i senga mi med tårer i øynene. Jeg føler meg litt som en baby haha. Å skrive dette innlegget har faktisk distrahert meg litt da. Jeg glemte helt smertene frem til nå. Nå gjør det vondt igjen da..

Men til tross for alt dette, er konklusjonen min likevel at hest fortsatt er best! Takk for at du tok deg tid til å lese.

Lina Mathilde