I dag fikk vi ikke sove så lenge som jeg ønsket. Mamma, Karl, meg og kusinen min Jessica skulle kjøre til sykehuset å besøke bestemoren min. Vi dro dit kl 10 på morgenen og overrasket henne på sykehuset. Hun virket glad for å se oss. Vi tok henne med ut på en kafé hvor vi satt og spiste is en stund. Etter hvert tok meg og Karl oss en liten spasertur rundt i byen alene. Da vi kom tilbake senere hadde Oma dratt tilbake til sykehuset, og vi andre skulle hjem. Jeg syns det var litt trist at jeg ikke fikk sagt hade..
Da vi kom tilbake til Münchehagen fortsatte Skytterfestivalen fra dagen før. I dag skulle det feires i et stort partytelt, og hele nabolaget var invitert. Det var en veldig spennende opplevelse å være med på. Jeg kjente raskt at tyskerne fester på en annerledes måte enn nordmenn. Her var folk mye mer utadvendte, hyggelige og de danset mer. Det var gøy å følge med på de andre, men jeg hadde ikke så lyst å delta for mye selv. Jeg er jo ikke særlig utadvendt, og det verste jeg kan tenke meg er å måtte danse. Likevel ble jeg tvunget til begge deler i løpet av kvelden. Heldigvis var Karl like ukomfortabel som meg, så vi fikk lide sammen.

Utover kvelden ble det enklere å snakke med folk, og jeg ble mindre nervøs. Karl ble bedt om å danse hele tiden, og det morsomste var da han danset med mamma. Han så veldig ukomfortabel ut i begynnelsen, men det ble mye bedre etter hvert. Jeg danset også litt innimellom, men prøvde helst å snike meg unna. Det ble mye drikke også i løpet av kvelden. Favoritten endte opp med å bli Jäger/Cola, fordi det er den eneste drinken jeg kan navnet på. Heldigvis liker jeg den godt, så jeg fortsatte å kjøpe den hele kvelden. Drinken kostet kun 3 euro, altså 30 kroner. Jeg og Karl hadde tidligere på kvelden fått 50 euro av Opa som vi kunne bruke på festivalen, så jeg hadde i hvert fall nok alkoholpenger!

Siden festivalen hadde startet allerede kl 15 den dagen, hadde jeg ikke dårlig samvittighet da jeg gikk og la meg kl 1 allerede. Både meg og Karl var utslitt. Men vi var begge to veldig fornøyde med dagen.

Lina Mathilde