På onsdag var jeg på båttur med mamma, Hedda, Karl og alle hundene. Vi kjørte bort til Auesøya hvor vi gikk i land, og utforsket området. Det var veldig fint der, og jeg tror alle koste seg. Det var ganske kaldt da, så vi måtte bytte på litt jakker for å holde varmen. Ikke alle hadde kledd seg like godt.
Vi kom til et sted med masse påskeliljer som tydeligvis hadde blitt plantet der for mange år siden. Det var originalt blitt plantet rundt 25 arter, men nå var det uvisst hvor mange som var der der. Slik jeg forsto det så kunne de krysses, og derfor ble det litt vanskelig å se forskjell på de etter hvert.
Vi gikk også oppå et stort fjell hvor vi hadde skikkelig fin utsikt utover øya. Men det var ganske slitsomt å gå opp dit. Jeg kjente det godt i det vonde beinet mitt for å si det sånn. Veien ned fra fjellet var det verste. Det stakk i både ankelen og leggen hver gang jeg måtte hoppe ned et sted. Følte meg litt som de gamle damene der som også gikk turen. Men jeg kom meg nå tilbake til båten.
Båtturen hjem var tortur. Solen hadde forsvunnet og det blåste mye ute på vannet. Jeg klarte å holde varmen på overkroppen med den gode vinterjakken min som jeg heldigvis tok med, men beina var verre. Vi satt alle sammen tett inntil hverandre på den ene benken i båten med flere tepper over oss for å holde varmen. Det funket til en viss grad. Hundene var også kalde, så de satt under teppene sammen med oss.
Lina Mathilde