Utrolig nok klarte jeg å halte meg av gårde på fest i går kveld med litt hjelp fra venner og familie. Foten min gjør veldig vondt etter ulykken, men jeg føler at jeg fortsatt klarer å ha det gøy og la meg distrahere, og derfor tenkte jeg det var greit å komme seg ut. Karl hjalp meg inn og ut av bilen, og var også krykken min opp og ned forskjellige trapper. Jeg kom meg heldigvis frem i godt behold.
Det var helt ærlig litt rart i går fordi dette var jo bursdagsfesten til min tidligere bestevenn som flyttet til utlandet. Han var hjemme i Norge i anledning påskeferien tror jeg og skulle feire 20-årsdagen sin hos en annen kompis av oss i Arendal. Greia var at når jeg kom dit var det sykt rar stemning. Alle satt enten og kikket på mobilen eller så kikket de bare tomt ned i bakken. Bursdagsbarnet kom jo ikke bort og sa hei en gang, og jeg kunne jo ikke akkurat gå rundt og hilse på så mange på grunn av foten min. Det endte egentlig med at jeg satt på samme sted hele festen med Karl og energidrikken min. Heldigvis kom noen folk bort etter hvert. En av bestevenninnene mine, Sarah, var der så jeg fikk snakket litt med henne. Og en annen god kompis, Bendik kom også mye bort. Det var veldig koselig da.
Men plutselig i 2-tiden så stakk nesten alle, inkludert bursdagsbarnet, så da tenkte jeg og at det var like greit å dra. Litt morsomt at jeg slepte den vonde foten min etter meg til en bursdagsfest, for så å ikke få hilse på bursdagsbarnet en gang. Men jaja.
Ser frem til en god frokost nå. Håper Karl lager noe fint til meg *hint hint* 😉
Lina Mathilde